Denne omtalen er fiktiv
Denne omtalen er kun et fiktivt eksempel på hva fosterbarn kan trenge. Dette er ikke en historie om et ekte barn.
Om Adil
Adil er ikke født i Norge, han er tospråklig og snakker greit norsk. Han har vokst opp med foreldre og tre søsken. Barndommen var vanskelig, og familiesituasjonen ble til slutt så alvorlig at både han og hans 3 yngre søsken måtte flytte ut. Søsknene bor i fosterhjem.
Han fungerer godt på skolen, men han har hatt mange vonde opplevelser i oppveksten som har gitt ham noen sårbarheter. Han er glad i både foreldrene og søsknene sine, men syns ofte det blir vanskelig når de møtes.
Adil ønsker å få bo i samme område som han har vokst opp i, slik at han kan få fortsette på den samme skolen og beholde de vennene han har.
Hvilke behov har et barn som Adil?
Som eldste bror i søskenflokken har Adil tatt mye ansvar for søsknene sine i oppveksten. I et nytt hjem trenger han å bare få være ungdom, uten for mye ansvar. Han vil også trenge hjelp og støtte for å få et godt og avklart forhold til foreldrene og søsknene sine.
I tillegg vil Adil trenge hjelp i skolearbeidet. Han er en dyktig og motivert elev, men henger litt etter i noen fag på grunn av språkproblemer.
Hva slags fosterhjem vil en gutt som Adil trenge?
Adil kan bo hos en enslig, eller et par. Han kan også fint bo i et hjem der det finnes andre barn, men bør ikke gis for mange oppgaver i forhold til dem.
De som skal ta imot en gutt som Adil må ha et raust menneskesyn og være åpen for andre kulturer og religioner.
Man må bo i nærheten av skolen hans, og bør ideelt sett bo et sted der det er fritidstilbud som han kan delta på.
Adil vil trenge noen som kan være der for han også etter at han blir 18, og støtte han videre inn i voksenlivet. Fosterhjemmet må derfor være innstilt på ettervernsoppfølging etter at Adil fyller 18 år.
