– Vi er alle forskjellige, basert på bakgrunn, religion, hva vi har opplevd, hvor vi kommer fra, hjemmet vi kommer fra, sier Jemima og Ebenezer. De kommer opprinnelig fra Ghana, men bor i Bergen, sammen med sine to fosterdøtre. Sønnen deres har flyttet hjemmefra for å studere i Trondheim.
–Vi ligner på deg mamma
For noen år siden ble de fosterhjem for to søstre som de kjente fra før.
– Hun eldste har vi passet en del tidligere. Jentene var som familie for oss allerede før vi ble fosterhjem for dem. Da det ble behov for fosterhjem, ba moren og faren oss om å ta jentene inn, forteller Jemima.
Men først bodde jentene en periode i et etnisk norsk beredskapshjem.
– Du kan sette et afrikansk barn i en ikke-afrikansk familie, men hvordan føles det, spør Jemima, og forteller en historie fra da jentene flyttet inn hos dem.
– Hun eldste var så glad da hun kom til oss. Hun fortalte at de gikk ute på gaten med beredskapsfamilien, så folk ekstra på dem. De ble møtt med at de ikke var deres barn. «Nå er det ingen som ser, for vi har samme hudfarge. Vi ligner på deg, mamma», forteller jenta.
Ebenezer og Jemima mener det er viktig.
– Om det er mulig å plassere barna i et hjem likt der de kommer fra – fra samme land, samme kulturelle og religiøse bakgrunn – er det alltid best.
VIL DELE OVERSKUDDET: – Vi har kapasitet til å gjøre dette, til å bruke tiden på å gi noen trygghet og en fremtid, sier fosterforeldrene Jemima og Ebenezer.
Er der for dem hver dag
Men det handler selvsagt om mer enn bakgrunn for at alt skal klaffe i et fosterhjem.
– Noen dager er barna glade, andre dager er de mer nedfor på grunn av alt de har gått gjennom. Vi må dekke behovene deres hver dag, sette oss inn hverdagene deres og gi dem den omsorgen de trenger her og nå.
Paret føler de har mye å gi, og er glade for å få muligheten.
– Vi har kapasitet til å gjøre dette, bruke tiden på å gi noen trygghet, og en fremtid. Det er en glede å se at barna blir glade og trygge fordi de har en mamma og pappa som har kapasitet til å passe på dem.
